Skogsveger

Et godt utbygd skogsbilvegnett er en forutsetning for å utnytte skogressursene og for å drive god skogskjøtsel. Vegene er sentrale i forbindelse med alt skogsarbeid, administrasjon, planlegging, jakt og friluftsliv. I tillegg er de en viktig del av beredskapen både i forhold til brann og insektangrep.

I dag bør skogsbilveger både kunne trafikkeres med personbiler, tømmervogntog 22 m lengde, og semitrailere som brukes til transport av skogsmaskiner. Disse kjøretøyene bestemmer kravene til kurvatur, bredde og snuplasser. Dessuten bør vegnettet ha gode stigningsforhold for vinterbruk og tilstrekkelig bæreevne for sommerbruk. Vegklasse 2 og 3 tilfredstiller alle disse kravene.
  
Av 605 km skogsbilveger i Nordre Land brukes 115 km også i forbindelse med jordbruk og bosetting. Mange av disse vegene er flaskehalser i skogsvegnettet, og bør derfor opprustes eller bygges om ut fra kravet til skogsbilveger. Samtidig vil det være viktig å ruste opp disse vegene både av hensyn til trafikk med melkebil, dyretransport og andre lastebiler som brukes til å frakte gjødsel og avling i jordbruket. Tidligere erfaring har vist at det er vanskelig å få til samarbeid mellom jord- og skogbruksinteresser om ombygging av eksisterende veger. Men dette er viktig både som et ledd i å sikre grunnlaget for den spredte bosettingen, men også for å utvikle et godt og effektivt vegnett som ikke beslaglegger unødige arealer eller gir større vedlikeholdskostnader enn det som er nødvendig.
 
Tilsvarende behovet for samordning med jordbruks- og bosettingsinteresser, er det svært ønskelig å samordne planlegging av skogsveger med veger som bygges i forbindelse med fritidsbebyggelse.