Pedagogisk plattform

Menneskesynet beskriver grunnholdningen vi skal møte våre medmennesker med. Menneskesyn er et stort og komplekst tema som ikke behandles i dybden i denne strategien, men den grunnleggende forståelsen av hva det vil si å være menneske er av stor betydning for alle som arbeider med barn og læring. Menneskesynet legger føringer for hvordan voksne møter elevene, og alle ansatte må derfor ha et bevisst forhold til dette. Nordre Land-skolens menneskesyn bygger på likeverd og respekt for enkeltindividet. Barn kommer til skolen med ulike erfaringer og ulik modenhet. Skolen skal sørge for at alle barn og unge har rett til deltakelse og meningsskaping i eget liv, og til å bli møtt med respekt for den de er.

• Bedre læring og livsmestring
• Inkluderende læringsmiljø
• Aktivt foreldresamarbeid
• Elevsentrert og styrkebasert ledelse
• Motiverende undervisning 

Nordre Land-skolen skal ha anerkjennelse som grunnholdning i alle møter med barn og unge. Skolen har tro på at barn alltid gjør sitt beste for å mestre sin del av verden. Alle barn har mulighet til læring og utvikling. Ansvarlige voksne skal stå i situasjonene sammen med barna og sette ord på og anerkjenne deres opplevelser og følelser. Med dette som bakteppe sikrer skolen at barn blir sett, hørt og forstått. I Nordre Land-skolen bærer profesjonelle voksne alltid ansvaret i relasjonen. Det gjelder i møte med både elever og foresatte. Ansatte skal møte alle sine medmennesker med respekt, ydmykhet og som ukrenkelige individ. Når en ser relasjonen som likeverdig må en også se egen rolle som lærende individ som kontinuerlig utvikler sin relasjonskompetanse. Menneskesynet henger dermed tett sammen med synet på læring.

Læringssyn i denne strategien legger til grunn et menneskesyn som tilsier at læring er en individuell prosess som skjer i samhandling med omgivelsene. Det legges vekt på at språket har stor betydning for læring, gjennom at det er tett knyttet til sosial samhandling, og hvordan mennesker forstår og definerer sine omgivelser. Nordre-Land skolen har sitt faglige fundament i et sosialkonstruktivistisk læringssyn, eleven er en aktør i sin egen læring som skjer i samhandling med andre.

Dette forutsetter at det blir lagt til rette for at eleven som skal lære får anledning til å vurdere ny informasjon opp mot den kunnskapen og de erfaringene de har fra før. Gjennom at ny informasjon møter etablert kunnskap bygges ny kunnskap. En konsekvens av dette læringssynet er at læreren skal hjelpe den enkelte lærende med selv å komme i gang og gjennomføre disse prosessene. Læreren må også legge til rette for at alle elevene får tilpasset ny kunnskap til sin erfaringsbakgrunn. Alle er del av et sosialt fellesskap, og læring skjer gjennom sosial samhandling. Praksis i klasserommet skal gjenspeile læringssynet.

En positiv læringskultur oppmuntrer og bidrar til læring. Samarbeidsbaserte skoler oppnår bedre læringsresultater enn individorienterte, og lærere som arbeider i profesjonelle samarbeidskulturer presterer vanligvis bedre enn lærere som jobber mest for seg selv (Hargreaves og Fullan, 2014). Det er godt dokumentert at lærere blir bedre av å samarbeide med og lære av andre lærere, og det er all grunn til å tro at det også gjelder skoleledere. Det er nasjonale føringer på at skolene skal være lærende organisasjoner preget av profesjonelle læringsfellesskap og tett samarbeid.

Elever skal oppleve en læringskultur der det er lov å prøve og feile, og hvor det oppleves positivt å gjøre sitt beste på skolen. Lokalsamfunnets og foreldres holdninger til skole og læring inngår også i vår forståelse av kultur for læring. Nordre Land-skolen skal bidra til å skape en bevissthet hos foreldre og elever om at skolearbeid er grunnlaget for at de kan realisere sine evner og mestre livene sine i framtida, og at foreldres engasjement for barnas skolegang er av avgjørende betydning. 

Læreren - det doble oppdraget
Lærernes betydning for elevenes læring og sosiale utvikling er et avgjørende premiss for alle de mål som settes for skolen og de tiltak som iverksettes. Skolen har en dobbel oppgave: å utdanne eleven for livet, og å utvikle kompetanse for samfunnet. Denne doble oppgaven er en viktig forutsetning for lærerrollens utøvelse. Forventningene til en lærer er mange og komplekse. Læringssyn og samfunnsutvikling har betydning for hvordan lærerrollen vurderes og utvikler seg. Læreren er en leder i læringsarbeidet og skal ivareta den doble oppgaven. Kompetanse i relasjonsbygging og læreplanforståelse er helt sentrale elementer i hva lærerrollen inneholder. I undervisningen settes det faglige og relasjonelle i samspill, og det er her vi ser det som langt på vei definerer lærerrollen.

Læringssynet som legges til grunn, vil være av betydning for krav til lærerrollen. Hvis vi legger til grunn at eleven er aktiv i læringsprosessen og lærer best i en kjent sosial sammenheng, så krever det at læreren må tilpasse undervisningen til ulike elevers bakgrunn. Eleven må gis mulighet til å være den aktive part i prosessen. I undervisningen må fag og metodikk, didaktikk og pedagogikk, trekkes sammen på en slik måte at det bidrar til læring og sosial utvikling hos den enkelte elev. Læring skjer gjennom relasjoner, i det sosiale samspillet mellom mennesker, mellom lærere og elever, mellom elevene eller andre aktører som inngår i en læringsprosess. Læreren må bygge relasjoner til mange ulike elever. Samtidig stilles det større krav til samarbeid med foreldre enn tidligere, og lærere må skape gode relasjoner til hele mangfoldet i denne gruppa. Et godt samarbeid mellom skole og foreldre, der foreldrene støtter opp under det skolen gjør, bidrar til økt motivasjon og positivt opplevd læringstrykk for elevene. 

Miljøarbeideren/assistenten - forsterkeren i læringsarbeidet
I Nordre Land-skolen ser vi på miljøarbeideren som en positiv forsterker i elevens læring og utvikling. Miljøarbeideren må være profesjonell i det å bygge gode relasjoner til de ulike elevene. Miljøarbeideren skal opptre slik at elevene opplever seg sett og inkludert i et trygt læringsmiljø. Ulike elever vil ha ulike behov, og tilpasning til den enkelte elev vil være like viktig for miljøarbeideren som for læreren. God samhandling mellom lærer og miljøarbeider er en forutsetning for at miljøarbeideren skal kunne virke som en positiv forsterker. Uten nær samhandling og felles forståelse av elevenes behov, vil ikke slik forsterking være mulig. Miljøarbeider og lærer har et felles ansvar for å utvikle dette samarbeidet til det beste for elevene.

For at alle elever skal kunne lære og utvikle seg, ligger det et særskilt ansvar på læreren til å støtte elevene i sin utvikling, ved å legge rette for at elevene får:

• utvikle identitet, selvbilde og holdninger i samspill med andre i et mangfoldig fellesskap
• bruke sin iboende nysgjerrighet til å utvikle vitenskapelig, kritisk tenkning og handle med etisk bevissthet
• utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang
• utøve respekt for naturen og miljøbevissthet
• utvikle evne til medbestemmelse og lære hva demokrati betyr i praksis
• sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer som grunnlag for å utvikle empati
• utvikle god dømmekraft for å ivareta personvern og respekt for andre på alle kommunikasjonsarenaer, herunder de digitale
• reflektere over egen læring, forstå sine egne læringsprosesser og tilegne seg kunnskap på selvstendig vis.

• Nordre Land-skolen skal ha et nært samarbeid og aktivt foreldresamarbeid som bidrar til å støtte barns læring og livsmestring
• Nordre Land-skolen skal annerkjenne alle foreldre som viktige ressurser for barns læring og livsmestring

Forskning på samarbeidet mellom hjem og skole viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører blant annet til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner til medelever og lærere, en mer positiv holdning til skolen og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning. Nordre Land-skolen ser foreldre som viktige ressurser for barns læring og livsmestring, og ønsker høy grad av foreldreinvolvering og foreldreaktivitet.

Samarbeidet mellom skole og hjem skal være preget av positive forventninger. Skolen og foreldre skal være gode og likeverdige parter. Det er skolens ansvar å få relasjonen med foreldre til å fungere godt. Skolen skal legge til rette for ulike former for samhandling og dialog. Skolen har faste råd og utvalg for foreldresamarbeid, og det er viktig at alt foreldresamarbeid gir foreldre reell medvirkning.

Formålet med foreldresamarbeidet er å styrke elevenes læring og livsmestring. Skolen har en forventing om en gjensidig og tidlig dialog med foreldre om elevens faglige og sosiale utvikling. Ved undring eller bekymring skal foreldre og skole ha lav terskel for å vurdere behov for ytterligere støtte i samarbeidet om eleven. Skolen skal bidra til at samhandlingen mellom ulike tjenester er til det beste for eleven.

En studie av lærende regioner fant at en av årsakene til at elevene i Sogn og Fjordane over år gjør det bedre på nasjonale prøver enn elevene i Oppland, til tross for at foreldres bakgrunn er relativt lik, er foreldrenes engasjement for skolen og barnas skolearbeid. Det er derfor viktig at skolen er i dialog med foresatte om viktigheten av engasjement for skole og skolearbeid.