Gjerding
Gjerding rundt hytter må skje etter krav/regler fra Nordre Land kommune og Torpa Statsallmenning: Gjerde som settes lovlig opp/er satt lovlig opp, må være i god stand og ettersees gjennom sesongen.

Gjerding rundt beiter i utmark og setre må også vedlikeholdes, og være i hendhold til krav.
Elektriske gjerder MÅ ha daglig tilsyn, ha daglig strøm og SKAL derfor IKKE brukes der daglig tilstedeværelse ikke er. Dyr har satt seg fast i slike gjerder, og mange har endt livet der.

Alle må være oppmerksomme på at dyr kan sette seg fast under verandaer, komme inn i uthus og lignende.

Hva gjelder. Kan jeg sette opp gjerde rundt hytta?
R4 Retningslinjer for inngjerding av fritidseiendommer
Ved fritidsbebyggelse i byggeområder og LNF- områder er det i utgangspunktet ikke ønskelig med gjerder i noen form av hensyn til allmennhetens friluftsinteresser, beiteinteresser og av estetiske hensyn.

Gjerde er søknadspliktig
Etter søknad kan det tillates inngjerding av inntil 200 m2 pr. tomt, eller inntil 40 meter gjerde pr. tomt. Gjerdet skal ikke på noe sted stå mer enn 15 m fra bygning. Inngjerding i tun er tillatt når avstand til anneks/uthus er maks. 15 meter fra nærmest hyttevegg. Gjerdene bør utformes i tre og tilpasses omgivelsene når det gjelder fargevalg. Grinder skal slå utover. Gjerdehøyde skal være maks 110 cm. Gjerder som ikke vedlikeholdes kan kreves fjernet. Ved oppsetting av gjerder skal hensynet til fri ferdsel langs vassdrag, sikring av hevdvunne ferdselsårer og stier, samt beitebruk tillegges vekt.

Kommunedelplan for Synnfjell Øst
2.14.1.1 R5 - Inngjerding av fritidseiendommer
Ved fritidsbebyggelse i byggeområder og LNF- områder er det i utgangspunktet ikke ønskelig
med gjerder av noen form, av hensyn til allmennhetens friluftsinteresser, beitelagetinteresser og av
estetiske hensyn.

Etter søknad kan det tillates inngjerding av inntil 200 m2 uteareal pr. fritids- eller boligtomt.
Gjerdet skal ikke på noe sted stå mer enn 15 meter fra bygning. Inngjerding i tun er tillatt når
avstand til anneks/uthus er maksimalt 15 meter fra nærmest hyttevegg. Gjerdene skal utformes
i tre og skal ikke fargesettes. Grinder skal slå utover. Gjerde-/grindhøyder skal være maks 110 cm.

Dette gjelder ikke for stolper for skigard. Gjerder som ikke vedlikeholdes kan kreves fjernet.
Ved oppsetting av gjerder skal hensynet til fri ferdsel langs vassdrag, sikring av hevdvunne
ferdselsårer og sier, samt beitebruk tillegges vekt.

Bruk av felles sperregjerder og/eller inngjerding av hytteområder kan vurderes for områder med stor tetthet av fritidsboliger eller annen bebyggelse gjennom reguleringsplan. Felles-/sperregjerder må  underlegge seg samme krav til estetisk og vedlikehold som øvrige gjerder inne i hyttefeltene beskrevet ovenfor.

Kommunedelplan for Synnfjell Syd
2.14.1 R6 – Inngjerding av fritidseiendommer

Ved fritidsbebyggelse i byggeområder og LNF-områder er det i utgangspunktet ikke ønskelig med gjerder i noen form av hensyn til allmennhetens friluftsinteresser, beiteinteresser og av estetiske hensyn.

Etter søknad kan det tillates inngjerding av inntil 200 m2 uteareal pr. tomt, eller inntil 40 meter gjerde pr. tomt. Gjerdet skal ikke på noe sted stå mer enn 15 m fra bygning. Inngjerding i tun er tillatt når avstand til anneks/uthus er maks. 15 meter fra nærmest hyttevegg. Gjerdene bør utformes i tre og tilpasses omgivelsene når det gjelder fargevalg. Grinder skal slå utover. Gjerdehøyde kan være maks 110 cm. Gjerder som ikke vedlikeholdes kan kreves fjernet. Ved oppsetting av gjerder skal hensynet til fri ferdsel langs vassdrag, sikring av hevdvunne ferdselsårer og stier, samt beitebruk tillegges vekt.

Reguleringsplanområder kan ha egne bestemmelser.

Beredskap i beitesesongen

Hvert år legges det ned et stort arbeid med å ha tilstrekkelig med beredskap i beitesesongen. I Nordre Land er det egen beredskapsplan for beitedyr i utmarka som er utarbeidet av beitelaga i kommunen i samarbeid med blant andre faglaga i jordbruket, Mattilsynet, Norsk Landbruksrådgivning og kommunen. Som ledd i beredskapsarbeidet har kommunen i flere år hatt et eget beiteutvalg, som er sammensatt av beitelagsledere, Nordre Land Sau og Geit, representanter fra faglaga i jord - og skogbruket, Mattilsynet, dyrevernnemnda og kommunen. Tross jevnlig tilsyn med beitedyra kan uforusette og store tap skje, og da er det viktig å kunne dokumentere tapsårsak tidlig og snarlig kunne varsle saueeiere og andre beitelag slik at ekstra tilsyn kan settes inn.

Hva den enkelte kan gjøre

Alle som ferdes i skog og fjell og finner døde eller skadede dyr kan bidra til et godt beredskapsarbeid. Først og fremst må det varsles! I den forbindelse vises det til telefonlista under, til plakater med kontaktinformasjon som er satt opp mange steder i utmark med beitedyr, samt til den kontaktinformasjonen som finnes på det enkelte beitedyr.

Hundeeiere som har med bikkjene sine på tur i områder med beitedyr må holde disse i bånd. Det er en kjennsgjerning at hunder som får gå fritt også er en av utfordringene med å ha beitedyr i utmark. Selv om hundeeier har god kontroll på hunden sin til vanlig, er det vanskelig å forutse dens oppførsel når den slippes i et område med mye beitedyr. Derfor er det best å være føre var og ha hunden i bånd. Respektèr båndtvangen!

Ved spørsmål rundt gjerding rundt fritidseiendom, kontakt byggesak byggesak@nordre-land.kommune.no