Når man er kraftkommune bidrar man med naturressurser, derfor har man inntekter. Vi har brukt våre naturressurser til  Dokkautbygningen på 80-tallet, og blir derfor kompensert i form av 2 skatteordninger og 2 konsesjonsordninger som gir Nordre Land inntekter på omlag 30 millioner i året.  Over tid vil disse inntektene variere bl.a. som følge av svingninger i kraftpris og endring av skatteregler.

Kraftinntekter er bygget opp på følgende måte:

  • Eiendomsskatt
  • Naturressursskatt
  • Konsesjonsavgift
  • «Verdien av konsesjonskraft»

Politikerne prioriterer at inntektene brukes til å utvikle lokalsamfunnet og til å skape velferd. Blant annet brukes kraftinntekter til å styrke næringsfondet og til å finansiere velferdstjenester som omsorg, skole og barnehage.

I dag har formannskapet hatt besøk av leder i LVK Torfinn Opheim

Nordre Land kommune er medlem i LVK- Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar en organisasjon som ble stiftet i 1977 og som i dag har omlag 160 medlemskommuner. LVK sin hovedoppgave er å ivareta vertskommunenes interesser i saker knyttet til kraftinteresser og forvaltning av naturressurser. LVK er partipolitisk nøytral - og tar ikke stilling for eller mot vannkraftutbygging. I dag var lederen I LVK til formannskapet for å fortelle om deres arbeid og gi oss mer kunnskap om kraft. Kommunedirektør i Nordre Land kommune Ola Helstad er for øvrig representant i landsstyret i LVK.

Dette er langsiktige inntekter, men det er en ordning som med jevne mellomrom blir utfordret sier Opheim.  En over 100-års rett til andel av verdiskapingen som kommer storsamfunnet til gode, og med kompensasjon for å stille naturressurser til disposisjon, har stått fast tross mange forsøk på å avvikle de lovregulerte og konsesjonsbelagte ordningene. Som medlem i LVK får vi tilgang på kunnskap og jobber sammen med andre kraftkommuner for å sikre forutsigbare og bærekraftige vilkår.

Dokkavassdraget – Dokka-utbyggingen er grunnen til at vi er en kraftkommune

Dokkfløymagasinet, eller Dokkfløydammen, er et reguleringsmagasin for kraftverkene Torpa og Dokka i Nordre Land kommune, Oppland.
Se film fra Dokkfløydammen fra 15 september 2021

Magasinet er oppdemt med en steinfyllingsdemning ved utløpet av Dokkfløy. Demningen er 670 meter lang og 85 meter høy på det høyeste, og vannet dekker et areal på 9,5 kvadratkilometer i grenseområdet mellom Nordre Land og Gausdal. Magasinet ble dannet ved at det opprinnelige Dokkfløyvatnet ble demmet opp 39 meter. Nedslagsfeltet til Synnfjorden utnyttes også ved at elven Synna er overført til Dokkfløymagasinet. Magasinet inneholder 250 millioner kubikkmeter vann og kan reguleres mellom kotene 735 og 670 meter over havet. Byggingen av dammen ble igangsatt i 1986 og ble ferdigstilt i 1989.

Vannet fra elva Synna i Torpa blir overført til Dokkfløyvatnet via tunnel. Dokkfløyvatnet drenerer naturlig til Dokka, men driftsvannet til Torpa kraftverk blir ført i tunnel herfra og videre til Kjøljuadammen som er inntaksdam for Dokka kraftverk ved Randsfjorden. Denne dammen som ligger rett nedstrøms samløpet med Kjøljua, samler vann fra feltet nedenfor Dokkfløyvatn. Dette vannet føres i tunnel ned til Dokka kraftverk. Det er installert et småkraftverk som drives av minstevannslippet fra Kjøljua kraftverk. Fra Dokka kraftverk føres vannet ut i Randsfjorden ved Odnes. Ved Dokka sentrum går Dokkaelva sammen med det uregulerte Etnavassdraget, før den renner ut i Randsfjorden ca. 5 km nedenfor samløpet. Vassdraget er relativt lite berørt av menneskelig påvirkning utenom kraftutbyggingen.

Stor takk til Torfinn Opheim som i dag ga oss mer kunnskap om kraft og hvordan våre politikere kan påvirke.
Det er stort sett ikke rike kommuner som er kraftkommuner, men helt vanlige kommuner som av avstått naturressurser.
Det skal vi forvalte til fellesskapets beste på en bærekraftig måte.  At disse inntektene er verdifulle og av stor betydning for Nordre Land-samfunnet er noe vi alle kan slutte oss til.