Beitedyr i utmark

Det beiter husdyr i utmarka i hele kommunen. Det slippes ca 14 500 sau årlig og ca 1200 storfe. Beitedyra slippes i begynnelsen av juni og samles i løpet av september.

Tips ved observasjoner av skadet beitedyr, kadaver eller ved påkjørsel av beitedyr:

• Påkjørsel: Ring politiet på telefon 02800.
• Skadet dyr, husdyrkadaver: Ring beitebruker. Det står plakater med kontaktinformasjon flere steder der det beiter dyr. Evt. ring sentralbordet i kommunen.
• Skriv ned ørenummer om mulig.
• Merk av sted på kart eller skriv ned GPS koordinatorer.

Beredskap for beitedyr i utmark

De fleste beitebrukere i Nordre Land er organisert i egne beitelag. Det er samarbeid om jevnlig tilsyn innad i lagene. Observasjoner gjort av andre utenfor næringa gir god hjelp i tilsynet av dyra. Det settes opp godt synlige informasjonsplakater med telefonnummer og navn i beiteområdene.

Hvert dyr har sitt eget individnummer og produsentnummer preget inn i øremerke. Nummeret kan brukes for å finne eier til dyret. Noen dyr er også merket med telefonnummeret til eier.

Flere dyr går med elektroniske utstyr som angir hvor dyret befinner seg.

Kommunen har eget rovviltlag. Laget består av erfarne jegere. Ved behov er det rovviltlagets oppgave å felle dyr det gis fellingstillatelse på. Statens Naturoppsyn (SNO) verifiserer skader og funn av rovdyr og fellingstillatelse behandles av Statsforvalteren.

Fordeler med utmarksbeite

God dyrevelferd.Dyr som får gå fritt ute har et godt liv!

Sunn mat. Utmarksbeite utgjør en enorm og fornybar ressurs. Dyra er ute fra tidlig sommer til utpå høsten, de velger selv hva slags gras, urter og lauv de vil spise. Det de spiser påvirker sammensetning av kjøttet og gir smak og en god sammensetning av næringsstoffer. Dette blir sunn mat.

Klimagevinst Utmarksbeite fører til betydelig klimagevinst. Det fører til økt karbonbinding og øker albedoeffekten (mer sollys reflekteres i åpent landskap, dette gir nedkjøling som klimaeffekt.)

Kulturlandskapspleie Beiting, med høyt nok antall dyr, er det eneste som gir et åpent kulturlandskap. Dyra holder landskapet åpent og stier vedlike. Slik bevares biotoper som må til for å bevare mange arter som krever kulturlandskap for å leve. Nordre Lands kommuneblomst skjeggklokka er et godt eksempel på dette.